Helt middels i livet

 

Man kan ikke alltid ha det super duper kult. Eller man kan, men det er vanskelig å opprettholde et slikt tempo. For øyeblikket er dagene helt middels. Kjedelig det er. Slik er nå en gang livet. Jeg går på skole, trener og jobber. Kan ikke tiden bare gå litt fortere. Trenger så sårt sommeren nå. Det beste med sommeren for meg er at man ikke har noen konkret plan. I hvertfall ikke som man ellers har i året. Det skal bli så deilig å å kunne bare å ligge og slappe av en hel dag, ingen jobb ingen skole. Bare ta det helt rolig. Eller ta den helt ut og reise på en ikke planalagt tur. Bare gjør no helt spontant. Begynner å merke at jeg er veldig rastløs for tiden. Vil gjøre noe mer enn jobb og skole. Vil gjøre noe spennendes. Vil reise, vil ha noe å fortelle. Kan ikke det bare skje noe snart. Uheldigvis må jeg fullføre skolen, i hvertfall om jeg vil ha en utdannelse og en mulighet til å få en god jobb. Det vil jeg jo. Men akkurat nå så er jeg ikke i skolemodus. Kunne ønske jeg var like engasjert i skolen nå som jeg var på vidergående. Jeg mener at det ikke var et slikt tiltak. Men det ordner seg, skal bare gjennom en månde eller to med eksamenshelvette. Så blir det ferie og tid for ingen planer og spontanitet Det er bare at jeg blir så utrolig stresset de måndene, jeg blir rett og slett små syk av det. Kroppen streiker, skuldren min streiker totalt, og kroppen blir syk. Hipp hurra. Så sier folk at jeg må slapp av, som om jeg blir mindre stresset av det. Gleder meg så innmari til den dagen jeg er ferdig med skolen og har ingen konkret plan. Jeg vet at når jeg er på det tidspunktet kommer jeg sikkert nok til å savne det å ha en plan. For øyeblikket er jeg utrolig lei av den planen jeg har, men må fullføre. Det er viktig å fullføre ting man har startet. For som oftest kommer motivasjonen min tilbake med en sommereferie, men akkurat nå skal det bli rågodt med sommerferie. Må bare holde ut, kanskje jeg må lese en motivasjonsbok eller noe slikt. For øyeblikket er jeg litt irritert over hvor overfladiske ting har blitt. Kan ikke noen bare si at livet er hardt. Det er knallhard jobbing og at det er et slit. Ikke en jævla dans på roser. Livet går opp og ned, ikke bare oppover. Akkurat nå er jeg på vei nedover, men hvem vet om jeg leser en slik glad bok så er jeg kanskje på vei opp igjen. Tenkt jeg bare skulle glede noen med å si at livet er hardt av og til. Men virker som om at det er en utdøende rase, alt skal være veldig glamorøst for tiden. Men på et tidspunkt må vell trenden snu, en dag kommer nok realiteten tilbake. Det er nok det at livet har piler både opp og ned. Får prøve å jobbe med å bli litt mer positiv utover dagen. Men er godt å kunne bare blåse ut ting og, så får du bare si at det er min egen feil at jeg har det litt middels nå. Kan hende jeg må endre tankemønsteret mitt, men orker ikke akkurat nå, så kan nok sikker bare skyld meg selv for en helt middels situasjon. Sommeren kommer snart, da kan jeg nok bli en lykkelig rosa Pauline. Små rusen på livet, venner, solen, havet og jordbær. Et litt surrealtisk innlegg. Men skrev det på en høy dose med kaffi. Ha en fin dag og kos deg med den rosa skyen. Jeg er glad i livet mitt og vennene mine. Men av og til må pessimismen luftes ut, for at man kan bli glad og positiv igjen... 

 






Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pauline

Pauline

20, Vanylven

livet er for kort til å ikke nytest. Jenta som tok en tur til Tigerstaden for å bli smart og få seg en utdanning!

hits